Her er en liten historie fra klasserommet.
I skolen hvor jeg jobber har vi 3 sett med bærbare pc-er (60). Vi bruker dem ofte i undervisningen. Elever liker å jobbe på denne måten, og de gjør en bra innsats. Det er lite tull, og mest seriøst arbeid. Det hender, men sjelden, at jeg senere finner i historikken at de har vært på uønskede internett sider. Men det er noe man regner med. Kunnskaper og ferdigheter omkring data hos elevene varierer fra de veldig flinke til de mindre flinke, men de fleste behersker ”teknologien”.
Blant mine 30 elever er det en gutt som skildrer seg ut når det gjelder pc – er. Han får angst hver gang jeg triller vogna med pc-er in i klasserommet. Han liker ikke data, og han får det ikke til, sier han. Han har pc hjemme og han har mulighet til å bruke den når han vil, men han gjør det ikke. Han sa en gang til meg ”hva er galt med bøker, blyant og papir”. Jeg prøvde å snakke med han om problemet, men får til svar at han liker det ikke. Noen ganger tar han maskinen og jobber med den. Noen ganger holder han seg til ”blyant og papir”. De gangene han bruker maskinen er hånden hans ofte i været, og da tross all oppmutring, sier han ”ser du at jeg ikke får det til, og det er bare tull”. Hans problemer er alt fra at ”bokstaver og ord bytter plass uten grunn”, og at lagring kan bli et problem fordi det dukker altfor mange mapper og alternativer på skjermen, eller å finne minnepennen og lagre på den. Internet connection er et mareritt hver gang. Alt toppet seg med en powerpoint presentasjon om sommer ferien som de hadde. I denne oppgaven var det mange knapper, bilder, farger som man måtte trykke på! Han fikk det til (med hjelp), men ”det var siste gang” sa han.
Min og de andre lærerens utfordring er hvordan ”slutte fred” mellom gutten og teknologien. Er det noen der ute som har et godt råd?
3 kommentarer:
Hei Andrej! :)
Det du beskriver virker i dag å være en sjelden opplevelse. Jeg har ”dessverre” ikke opplevd lignende i skolen, men synes heller ikke det er så rart at det fins noen som sliter mer ved bruk av pc enn andre. Som alt annet er ingen like gode i alt. Du nevner at eleven har vanskelig med å lagre på maskinen!? Hva om eleven lager seg en mappe på skrivebordet sitt, slik at han ”ser” den. Deretter når han skal lagre så trenger han bare å lete etter skrivebord, for så å finne mappenavnet sitt? Mulig dette ikke hjalp stort, men jeg skjønner frustrasjonen din!
Hilsen Cecilie B :)
Heisann
Vi mennesker er så ulike - noe som også gjør oss spennende ; )
Noen og enhver av oss kan vel av og til "gå i stå", og kanskje spesielt i forhold til enkelte utfordringer.
Det er tydelig at eleven du omtaler ikke er fornøyd. Min erfaring med barn som har bestemt seg, er at det tar tid å nå igjennom. Det blir gjerne samtaler på 1 - 1,5 timer slik at jeg får skikkelig tak i hva problemet egentlig bunner i, og at vi sammen kan finne løsninger. Jeg har vært gjennom "harde" samtaler med tårer og tenners gnissel, men ungene er fornøyde når vi har kommet til en ordning, og ikke minst er det viktig at de har fått en forståelse for sin egen problematikk. Barn/unge (som oss andre) må lære å gå inn i situasjoner som føles vanskelige og ukonfortable. Sånn er dessverre livet...
Det spørs om 5 minutter her eller der er tilstrekkelig. - Men har du tid?
Kan ikke annet enn ønske deg lykke til!
Det var en god idee Cecilie. Det med mapper. Skal prøve
Tid, Lene, må jeg ha, og jeg har det. Jobber med saken:)
Legg inn en kommentar