digital kompetanse

""Digital kompetanse er ferdigheter, kunnskaper og holdninger ved bruk av digitale medier for mestring i det lærende samfunn." O.Erstad-Digital kompetane i skolen. I sin bok, ramser Erstad opp noen av komponentene i digital kompetanse, som å åpne og bruke programvarene, laste opp eller ned, søke, navigere, kommunisere osv.(St.meld.nr 30) Han nevner ikke den tekniske siden av digital kompetanse. Jeg mener at det hadde vært fornuftig å integrere den tekniske siden i begrepet "Digital kompetanse." Dvs at man demystifiserer innholdet i datamaskinen og lærer hvordan man selv kan løse problemene når disse oppstår. Det minner meg om når en kjører bil,- føreren er flink i traffikken, men kan ikke skifte dekk eller olje på bilen.

De fleste av elevene i dagens skole ser ut til å beherske datateknologien til fulle. De arbeider utrolig kjapt og effektivt. Det ser ut som at de vet hva de holder på med. Men jeg opplever ofte at de samme elevene står bom fast på de enkleste oppgavene som å komme på nettet eller å aktivere nettverkskort. Det å løse de små og enkle oppgavene som ligger i bakrunnen av alle de softwear de benytter virker ofte helt uoverkommelige. Å skrive er helt greit, men med en gang noe stopper opp har de ikke selv kunnskap til å gå inn å løse selv helt enkle tekniske problemer.

Det ser ut som at de er flinke til å behandle ferdige produkter så lenge de fungerer, men den tekniske kunnskapen er helt fraværende. De fleste lærerne som arbeider med data har de samme problemene. Dvs at ingen av partene kan løse de minste tekniske problemene som kan oppstå i løpet undervisningstimen. Da stopper undervisningen også.I tillegg til vanlig IKT burde vi nok etterhvert lære mer om selve "datatrollet" og hvordan det fungerer.

Medier i elevens hvedag

I forige innlegg har jeg skrevet noe om digital kompetanse og medier i undervisningen. Det er klart at begge deler intar en stor del av elevenes hverdag. Derfor er jeg enig med O. Erstad som sier i sin bok «Digital kompetanse i skolen» at barn og unge må få kunnskapsbegeper som gjør dem i stand til å sette medieutvikling i en større sammenheng Dette fordi både medier og data er en del av deres hverdag, og de har et nært bruksforhold til. Samtidig må de lære å være kritisk og reflektert over dets rolle i samfunet. Her har vi en jobb å gjøre fordi våre elever «bombarderes» daglig, og fra mange sider med informasjoner og tilbud som de tjener lite på.

Digitale medier

I min klasse(9.) har vi hver fredag noe som heter «Ukens nyheter» hvor elevene (etter tur) forteller til resten av klassen hva som skjedde rundt oss i forrige uke. Elevene gikk frem og formidlet nyheter, noen leste fra arket det de skrev, mens noen fortealte og forklarte.
Etter siste samling på Høgskolen kom jeg på ideen om at vi kunne «digitalisere» våre «Ukens nyheter». Dette i tråd med digital kompetanse i skolen. Her tenker jeg at bruker de tre hoved medier, avis, radio og TV. Avis, som vi så, kan vi lage enkelt i word. Radio like enkelt med Auicity. TV «sending» kan lett ordens med et film kamera og redigerings programmer som Pinacle, Movie maker eller Vegas.
Dette, jeg er sikker, vil blid godt motat av elevene, og samtidig gjøre dem kjent med ulike medier. Samtidig vile de utvikle sine digitale kompeanser.

UBUNTU

Har innstalert Lnux Ubuntu, og det fungerer! Er så fornøyd! Har tidligere prøvd med Linux, men den var alt for kompliset for meg. Ubuntu er helt fantastisk! Oppfører seg som Windows, men man slipper unna Bill G. Best av alt er at alle programvarer er gratis, og det er stort utvalg. Det eneste som ikke fungerer er trådløst nett. Det må jeg få orden på. Vanlig kabel nett fungerer som det skal. Er litt kjedelig uten trodløst, men jeg gir ikke opp. Nå har jeg funnet et bedre alternativ for Windows.

Ellers må bruke litt tid til å bli bedre kjent med systemet og dets softvarer.

Kanskje kunne man introdusere Ubuntu for de spesielt innteresert eleve nepå ungdomsskola. Skal prøve. Og dere som fortsatt tviler – sett i gang, det er kjemp enkelt. Anbefales!

Her er en liten historie fra klasserommet.
I skolen hvor jeg jobber har vi 3 sett med bærbare pc-er (60). Vi bruker dem ofte i undervisningen. Elever liker å jobbe på denne måten, og de gjør en bra innsats. Det er lite tull, og mest seriøst arbeid. Det hender, men sjelden, at jeg senere finner i historikken at de har vært på uønskede internett sider. Men det er noe man regner med. Kunnskaper og ferdigheter omkring data hos elevene varierer fra de veldig flinke til de mindre flinke, men de fleste behersker ”teknologien”.
Blant mine 30 elever er det en gutt som skildrer seg ut når det gjelder pc – er. Han får angst hver gang jeg triller vogna med pc-er in i klasserommet. Han liker ikke data, og han får det ikke til, sier han. Han har pc hjemme og han har mulighet til å bruke den når han vil, men han gjør det ikke. Han sa en gang til meg ”hva er galt med bøker, blyant og papir”. Jeg prøvde å snakke med han om problemet, men får til svar at han liker det ikke. Noen ganger tar han maskinen og jobber med den. Noen ganger holder han seg til ”blyant og papir”. De gangene han bruker maskinen er hånden hans ofte i været, og da tross all oppmutring, sier han ”ser du at jeg ikke får det til, og det er bare tull”. Hans problemer er alt fra at ”bokstaver og ord bytter plass uten grunn”, og at lagring kan bli et problem fordi det dukker altfor mange mapper og alternativer på skjermen, eller å finne minnepennen og lagre på den. Internet connection er et mareritt hver gang. Alt toppet seg med en powerpoint presentasjon om sommer ferien som de hadde. I denne oppgaven var det mange knapper, bilder, farger som man måtte trykke på! Han fikk det til (med hjelp), men ”det var siste gang” sa han.
Min og de andre lærerens utfordring er hvordan ”slutte fred” mellom gutten og teknologien. Er det noen der ute som har et godt råd?

høst gjennom mitt vindu

Dette innlegget er inspirert av Håkon sine innlegg. Dette er min utsikt, mens jeg jobber med IKT- en. Det er skikkelig høst her i Lofoten og det eneste man kan gjøre – er å blogge:)