Digitale mapper

Mapper er et fint verktøy hvor elevene kan gå tilbake og se på sitt arbeid og progresjon. Å gå tilbake og se på sine tidligere arbeid og fremgang må virke motiverende for elever, fordi det er et konkret ”målestokk”. Refleksjon over sitt eget arbeid og metakognisjon er, tror jeg, den beste måte å lære på. Og det er det mapper baseres på.
Noen ganger kan det bli litt tungvint å lete frem permer, bla i, tolke håndskrift eller tegninger som begynner blekne etter en stund…. Derfor synes jeg er digitale mapper er et stort skritt i mappemetodikken. De er mer tilgjengelig (uansett hvor en befinner seg kan en ha tilgang til sin mappe, det trengs bare internett tilgang), det er flere som kan gi respons og det er lettere for lærere (og foreldre) og gå inn og se utviklingen til eleven. De er mer praktisk og fleksible enn de gamle permene. Digitale mapper er en ny læringsprosess i dagens skole, ikke bare en ny lærings måte.

Pedagogisk digital kompetanse

Kunnskapsløftet sier at elevene skal gå ut av skolen med "evnen til å bruke digitale medier - de skal ha en digital ferdighet" (Karlsen/Wølner). Her ligger en stor utfordring, mener jeg, fordi det er per dags dato lite lærere i skolen med pedagogisk digital kompetanse.I hvertfall i de nærmeste årene kommer skolen til å slite med å oppfylle disse krav. Løsningen er sefølgelig, utdanning av nye, og etterutdanning av "de gamle" lærere. Lærere med pedagogisk digital kompetanse er med på å øke motivasjon og læringsutbytte hos elevene. Som sagt er det defficitt på slike lærere, og det vil bli spennende å se hvordan skolen løser dette problemet i aventning av kompetente lærere.

Høst gjennom mitt vindu 2

Linux

Jo mer jeg blir kjent med Ubuntu, jo mer liker jeg det! Det tar tid til å utforske OS, men det lønner seg. Har opdaget mange (gratis) opplærings programmer som lett kan brukes i skolen. Alt fra sråk, matte, kjemi, fysikk til pedagogiske spill. Open Office er en tøff konkuranse til Microsoft Office, og ser ingen grunn at den kan ikke erstatte konkurrenten hvis man kjører Windows.
Dette har jeg diskutert med en kollega som har ansvar for data systemet på vår skole. Han var enig "i prinsippet", men det kommer ikke på tale - det er så mye nytt man må sette seg inn ...
Kanskje er dette en diskusjon som kommer til å ligne på den om fage fjernsyn i Norge :)

Fri OS og programvare

Når man slår på hvilken som helst datamaskin på hvilken som helst skole , det første man møter er Windows, MicrosoftOffice osv. Hva med fri OS og programvare i skolen? De er minst like bra som Windows, og koser ingenting! Tenker slikt: Skole har en kronisk mangel på penger, over hele landet (merkelig at det er Norge jeg snakker om, men det er en annen historie). En brukbar PC koster rundt 6000 kr. I prisen ingår Windows, Office og andre Microsoft programvare. Datamaskin uten OS er mye billigere, nesten halvparten av de øvrige.Alternative OS og programvare er gratis. Konklusjon er ganske enkel: Man kan kjøpe to datamaskiner som kjører fri OS, for en som kjører Microsoft.Ikke bare det. Elever og ansatte får kjenskap og kunnskap om andre enn Microsoft, som gjør at deres digital kompetanse øker! Er det ikke det som er skolens mål?

digital kompetanse

""Digital kompetanse er ferdigheter, kunnskaper og holdninger ved bruk av digitale medier for mestring i det lærende samfunn." O.Erstad-Digital kompetane i skolen. I sin bok, ramser Erstad opp noen av komponentene i digital kompetanse, som å åpne og bruke programvarene, laste opp eller ned, søke, navigere, kommunisere osv.(St.meld.nr 30) Han nevner ikke den tekniske siden av digital kompetanse. Jeg mener at det hadde vært fornuftig å integrere den tekniske siden i begrepet "Digital kompetanse." Dvs at man demystifiserer innholdet i datamaskinen og lærer hvordan man selv kan løse problemene når disse oppstår. Det minner meg om når en kjører bil,- føreren er flink i traffikken, men kan ikke skifte dekk eller olje på bilen.

De fleste av elevene i dagens skole ser ut til å beherske datateknologien til fulle. De arbeider utrolig kjapt og effektivt. Det ser ut som at de vet hva de holder på med. Men jeg opplever ofte at de samme elevene står bom fast på de enkleste oppgavene som å komme på nettet eller å aktivere nettverkskort. Det å løse de små og enkle oppgavene som ligger i bakrunnen av alle de softwear de benytter virker ofte helt uoverkommelige. Å skrive er helt greit, men med en gang noe stopper opp har de ikke selv kunnskap til å gå inn å løse selv helt enkle tekniske problemer.

Det ser ut som at de er flinke til å behandle ferdige produkter så lenge de fungerer, men den tekniske kunnskapen er helt fraværende. De fleste lærerne som arbeider med data har de samme problemene. Dvs at ingen av partene kan løse de minste tekniske problemene som kan oppstå i løpet undervisningstimen. Da stopper undervisningen også.I tillegg til vanlig IKT burde vi nok etterhvert lære mer om selve "datatrollet" og hvordan det fungerer.

Medier i elevens hvedag

I forige innlegg har jeg skrevet noe om digital kompetanse og medier i undervisningen. Det er klart at begge deler intar en stor del av elevenes hverdag. Derfor er jeg enig med O. Erstad som sier i sin bok «Digital kompetanse i skolen» at barn og unge må få kunnskapsbegeper som gjør dem i stand til å sette medieutvikling i en større sammenheng Dette fordi både medier og data er en del av deres hverdag, og de har et nært bruksforhold til. Samtidig må de lære å være kritisk og reflektert over dets rolle i samfunet. Her har vi en jobb å gjøre fordi våre elever «bombarderes» daglig, og fra mange sider med informasjoner og tilbud som de tjener lite på.

Digitale medier

I min klasse(9.) har vi hver fredag noe som heter «Ukens nyheter» hvor elevene (etter tur) forteller til resten av klassen hva som skjedde rundt oss i forrige uke. Elevene gikk frem og formidlet nyheter, noen leste fra arket det de skrev, mens noen fortealte og forklarte.
Etter siste samling på Høgskolen kom jeg på ideen om at vi kunne «digitalisere» våre «Ukens nyheter». Dette i tråd med digital kompetanse i skolen. Her tenker jeg at bruker de tre hoved medier, avis, radio og TV. Avis, som vi så, kan vi lage enkelt i word. Radio like enkelt med Auicity. TV «sending» kan lett ordens med et film kamera og redigerings programmer som Pinacle, Movie maker eller Vegas.
Dette, jeg er sikker, vil blid godt motat av elevene, og samtidig gjøre dem kjent med ulike medier. Samtidig vile de utvikle sine digitale kompeanser.

UBUNTU

Har innstalert Lnux Ubuntu, og det fungerer! Er så fornøyd! Har tidligere prøvd med Linux, men den var alt for kompliset for meg. Ubuntu er helt fantastisk! Oppfører seg som Windows, men man slipper unna Bill G. Best av alt er at alle programvarer er gratis, og det er stort utvalg. Det eneste som ikke fungerer er trådløst nett. Det må jeg få orden på. Vanlig kabel nett fungerer som det skal. Er litt kjedelig uten trodløst, men jeg gir ikke opp. Nå har jeg funnet et bedre alternativ for Windows.

Ellers må bruke litt tid til å bli bedre kjent med systemet og dets softvarer.

Kanskje kunne man introdusere Ubuntu for de spesielt innteresert eleve nepå ungdomsskola. Skal prøve. Og dere som fortsatt tviler – sett i gang, det er kjemp enkelt. Anbefales!

Her er en liten historie fra klasserommet.
I skolen hvor jeg jobber har vi 3 sett med bærbare pc-er (60). Vi bruker dem ofte i undervisningen. Elever liker å jobbe på denne måten, og de gjør en bra innsats. Det er lite tull, og mest seriøst arbeid. Det hender, men sjelden, at jeg senere finner i historikken at de har vært på uønskede internett sider. Men det er noe man regner med. Kunnskaper og ferdigheter omkring data hos elevene varierer fra de veldig flinke til de mindre flinke, men de fleste behersker ”teknologien”.
Blant mine 30 elever er det en gutt som skildrer seg ut når det gjelder pc – er. Han får angst hver gang jeg triller vogna med pc-er in i klasserommet. Han liker ikke data, og han får det ikke til, sier han. Han har pc hjemme og han har mulighet til å bruke den når han vil, men han gjør det ikke. Han sa en gang til meg ”hva er galt med bøker, blyant og papir”. Jeg prøvde å snakke med han om problemet, men får til svar at han liker det ikke. Noen ganger tar han maskinen og jobber med den. Noen ganger holder han seg til ”blyant og papir”. De gangene han bruker maskinen er hånden hans ofte i været, og da tross all oppmutring, sier han ”ser du at jeg ikke får det til, og det er bare tull”. Hans problemer er alt fra at ”bokstaver og ord bytter plass uten grunn”, og at lagring kan bli et problem fordi det dukker altfor mange mapper og alternativer på skjermen, eller å finne minnepennen og lagre på den. Internet connection er et mareritt hver gang. Alt toppet seg med en powerpoint presentasjon om sommer ferien som de hadde. I denne oppgaven var det mange knapper, bilder, farger som man måtte trykke på! Han fikk det til (med hjelp), men ”det var siste gang” sa han.
Min og de andre lærerens utfordring er hvordan ”slutte fred” mellom gutten og teknologien. Er det noen der ute som har et godt råd?

høst gjennom mitt vindu

Dette innlegget er inspirert av Håkon sine innlegg. Dette er min utsikt, mens jeg jobber med IKT- en. Det er skikkelig høst her i Lofoten og det eneste man kan gjøre – er å blogge:)

IKT i musikk

Har i forrige uke hatt musikktime i niende klasse. Temaet var barokk musikk og komponister. Jeg brukte Powerpoint i undervisningen for å vise bilder, tekst og høre på musikkstykker. På slutten av timen sporte en elev meg om hvordan de ”gamle” komponister komponerte sin musikk, hvilke midler brukte de, osv.? Da jeg forklarte hvordan de gjorde det, sa bare eleven” Synd at de hadde ikke data og programmer. Tenk hvor mange flere operaer kunne de komponere. Data kunne spare dem masse tid.”
Det utløste diskusjon i klassen om musikk, komponering og digitale verktøy. En felles konklusjon var at de (elever) ville prøve seg i komponering.
Dette burde gå an. I Kunnskapsløftet står det at elevene skulle kunne bruke digitale verktøy i musikk. I musikkfaget inngår blant annet bruk av opptaksutstyr og musikkprogram for å sette sammen og manipulere lyd til egne komposisjoner.
Her har vi et tverrfaglig opplegg for både musikk og i IKT. Et slikt opplegg ville utvide elevenes digitale kompetanse.
Men hvordan får en det til? Som kjent, skoler har ikke midler, og musikkprogram er en dyr investering.
Hva gjør en?